Foto: Hanna Fauske
Murder Maids – Gloom (album)
Jeg leser presseskrivet til Murder Maids og ser på pressebildene. “Vi liker grunge og 90-tallet” skal de ha meg til å tro, men det er ikke den overbevisningen jeg sitter igjen med etter å ha hørt igjennom platen deres. Det er 2000s-emobanger etter emobanger, avbrutt av noen ikke fullt så bra forsøk på punkesanger. Men med så gode hits som det er på dette albumet, kunne de ha bæsjet i mikrofonen på låtene imellom, og det hadde ikke betydd noe.
Les også: Ukule spørsmål: Murder Maids
Det er noen låter her som viser ekstremt høyt nivå. Åpningslåten Wakizashi, superlåten Waste Away som gir meg masse Taking Back Sunday-vibber og som er den beste låten på skiva. Glossy er en liten Turnstile-inspirert emobanger. What You See er enda en hit. Her hører jeg at de prøver å lure meg til å tro at de liksom er grunge igjen, selv om det lyser lang vei at disse ikke har vært ungdommer på 90-tallet.
Omfavn heller 2000s-inspirasjonene som er helt tydelige over hele albumet. Det er ingen skam. Emo er kult, når det er gjort bra som her. Turnstile-inspirasjonen er også ganske tydelig over hele platen, særlig på Pit Ghost. Det er også gjerne her noen i apparatet deres har overbevist dem om at de driver med noe annet enn de egentlig driver med.
Jeg synes det er så mange sterke godbiter på denne platen at jeg ignorerer de svakere låtene som kommer imellom. Murder Maids ble plutselig et av Norges mest interessante rockeband.
8/10
