Foto: Tom Lund
Etter 30 år med mørke, mystikk og melankoli er Seigmen tilbake med sitt niende studioalbum, Dissonans — den andre delen i en planlagt trilogi. Resultatet er så goth som Seigmen får det: kompromissløst, vakkert og monumentalt.
Seigmen er tilbake med sitt 9. studioalbum, og bare i åpningen på «(Dyret) 23 bud» er det bare å reise seg og applaudere. Man blir sakte dratt inn i Seigmens gothverden som bare Seigmen kan.
Når de har deg trygt i sitt favn, gønner de på med låt nr. 2, «Schizopen», og en helrå bassgang før de knuser deg i trynet med refrenget før det har gått et minutt. Per Gessle-worthy tankegang på låtskrivingen her.
«Disiplin» følger etter med en Placebo – The Bitter Endsk vibb på refrenget, og jeg ønsker det dypt velkommen. Seigmen er det for meg — en blanding av Nine Inch Nails, Placebo og en stuerein Marilyn Manson. Uten at det er noen kopi.
Seigmen er et band helt unikt her i Norge, og mest sannsynlig det beste og mest gjennomførte bandet i landet gjennom tidene.
Vi har kommet til sporet «Rosemalt», og det låter instantly som klassisk Seigmen. En mer laidback, sakte oppbyggende låt med et nydelig mørkt refreng som alltid.
«Dissonans», platens tittelspor, begynner industrielt og i klassisk stil før de bryter ut i refrenget og det kuleste rockeriffet jeg har hørt på lenge.
«Så Nært» er en nydelig, lengtende gothballade med noe så sjeldent som et glimt av håp i seg. «Påfugl og psykopat» er en klassisk Seigmen-rocker, men kanskje det svakeste sporet på platen — selv om det ikke gjør noe, da dette er et så goth som perfekt album.
«UVF» er enda en nydelig ballade i klassisk Seigmen-stil. Mørk, dyster og umåtelig vakker. Når vi først er inne i det vakre og det dystre, fortsetter de med den hypnotiserende låten «For Min Skyld». En nydelig skrekkfilm verdig.
Platen slutter med den gigantiske låten «Ave», som høres ut som danske Mew sin svartkledde gothfetter.
Platen er ferdig, og jeg må bare si jeg er helt slått i bakken over hvor bra og gjennomført dette bandet her er. Når det kommer til kvalitet og gjennomførthet, så er det så goth som ingen andre artister i Norge kan røre dem.
Enda en maktdemonstrasjon av et album fra Tønsberg.
10/10
